BAKGRUNN

Prosjekt X har vært et samarbeidsprosjekt mellom Vestfold fylkesbibliotek, Larvik bibliotek og ABM-utvikling/Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket har bidratt med kr. 285.000 og Vestfold fylkesbibliotek med kr. 50.000. Larvik bibliotek har brukt egne lønnsmidler tilsvarende 30 % stilling og har foretatt innkjøp av en del utstyr. Vestfold fylkesbibliotek og Larvik bibliotek har hatt felles ansvar for prosjektledelse

Opprinnelig var det planlagt at prosjektet skulle gå over 2 år med avslutning våren 2012. Det var imidlertid ikke økonomisk grunnlag for videre drift etter mai 2011, blant annet har det ikke vært mulig å skaffe eksterne midler og tilskudd. Økonomien i prosjektet har vært evaluert flere ganger underveis og sluttstrek er foreløpig satt.

MÅL

Larvik bibliotek har i mange år jobbet bevisst med å gjøre biblioteket til et sted ungdom gjerne oppsøker, men erfaringsmessig er det er vanskelig å etablere noe som virkelig treffer målgruppen. Det var derfor ønskelig med et prosjekt der ungdom i alderen 14-19 år selv skulle involveres.

Målet har vært å gjøre biblioteket til en naturlig møteplass for ungdom med ulik språklig og kulturell bakgrunn ved hjelp av dialog og brukermedvirkning.

• Ungdom i Larvik skal oppleve biblioteket som et attraktivt tilbud som de gjerne benytter
• Bibliotekansatte i skal få kunnskap og erfaring med å jobbe mot ungdom
• Prosjektet skal ha overføringsverdi til andre bibliotek

ORGANISERING

Prosjektledelse

Anne Verde (Larvik bibliotek)

Beate Aakerøy (Vestfold fylkesbibliotek)

Ansvar: Overordnede mål for prosjektet. Finansiering og framdrift

Fylkesbibliotekets ansvar

• Hovedansvar for evaluerings- og rapporteringsarbeid i samarbeid med prosjektgruppa
• Faglig aktør og medspiller med prosjektgruppa underveis i prosjektet
• Pådriver i å skaffe ekstern finansiering i prosjektet

Lokal prosjektgruppe

• Eileen Ødegård, Samfunnskontakt og bibliotek, avd. Larvik bibliotek
• Eva Idland, Samfunnskontakt og bibliotek, avd. Servicesenteret

Ansvar: Initiere og drive utviklingsarbeid sammen med ungdommene. Sikre framdrift og gjennomføring av prosjektet

Referansegruppe

Bjørg Graven fra NAV Integrering og Francois El-Safadi leder av Innvandrerrådet, deltok i ansettelsesprosessen. De ble senere med i den referansegruppa som ble etablert i august og som besto av prosjektledelse og lokal prosjektgruppa. 10.8.2010 hadde referansegruppa sitt første møte. Gruppa arrangerte såkalte ”stopp-opp-dager”, hvor prosessen og resultatene i prosjektet skulle evalueres og justeres. Referansegruppen fungerte godt, med unntak av en person som aldri verken svarte på henvendelser eller møtte opp til møtene.

OPPSTART OG ANSETTELSER

Prosjektet hadde en kort og hektisk planleggingsfase i april/mai 2010. Prosjektbeskrivelsen var stort sett på plass og søknad om midler var i gang. Stillinger som prosjektmedarbeidere ble lyst ut med søknadsfrist 1.6.2010. Intervjuer og ansettelser var planlagt å være ferdig til 20.6. Pga streik i kommunal sektor og sommerferie kom ikke ansettelsene på plass før like før oppstartsmøtet 23. august.

De sju ungdommene som ble ansatt var i alderen 14-19 år. Fire var etnisk norske og tre hadde minoritetsspråklig bakgrunn. Forskjell i alder og bakgrunn har vært både en utfordring og en styrke.

Fra august 2010 til mai 2011 har de jobbet med prosjektet 6 timer i uka, fordelt på to kvelder. Sammen med de to voksne fra den lokale prosjektgruppa har de hatt fast møtetid på biblioteket mandager og torsdager fra 16.00 til 18.00. Gruppas mandat har vært at de selv skulle utvikle et relevant og attraktivt bibliotektilbud for ungdom, komme med ideer, planlegge og gjennomføre arrangementer, komme med forslag til innkjøp av bøker og andre medier osv. Etter hvert gikk ledelsen av gruppa på omgang

ARRANGEMENTER OG AKTIVITETER

Mange arrangementer og aktiviteter har vært på plakaten. På tross av prosjektets korte liv har de rukket å gjøre seg synlige og de har tatt ansvar for å få til et samarbeid blant annet med undomsmiljøet i Kongegt 1

• Pusset opp et eget rom i bibliotekets underetasje. De valgte selv møbler og utstyr og bestilte dekorering v/lokal kunstner.
• Disco X. Diskotek arrangert på Kongegata 1. Ca. 50 ungdommer deltok.
• Horror X. Halloween kveld på Kongegata 1. Premiering av beste kostyme, salg av hjemmebakte boller med mer. Ca. 70 ungdommer deltok.
• Anime-kveld på biblioteket (japansk uttrykksform)
• Karneval med litterært tema (måtte kle seg ut som en figur fra film, bok etc.)
• Studietur til Drammen bibliotek i november 2010.
• Spørreundersøkelse på 9.trinn
• Servert/solgt kaffe og kaker på noen av bibliotekets arrangementer
• Valg av bøker og filmer til innkjøp på biblioteket – presentert disse med egen utstilling
• To filmkvelder i desember 2010
• Bok- og filmanmeldelser i Østlandsposten
• Workshop i design, fotoshop, fotografering, tekstskriving, kampsport i april 2011
• X-end. Spillkveld i mai 2011 –

De aller fleste av arrangementene har vært godt besøkt, med unntak av et par hvor mangel på god markedsføring og feil tidspunkt kan være medvirkende årsaker.

Kongegata 1 opplevde at også minoritetsspråklige kom på arrangementene, noe de ikke hadde lykkes med selv.

Mange av ungdommene i Larvik har og har hatt kontakt med prosjektgruppen via Facebook hvor arrangementer og invitasjoner har blitt lagt ut.

Det finnes ikke tall og målinger på om besøk av ungdom har økt på Larvik bibliotek, men utlån av medier til aldersgruppen 14-20 år har økt med nesten 600 i første halvår i 2011. Statistikken viser også at utlånet fra samlingen av ungdomsbøkene har økt merkbart

MARKEDSFØRING OG PROFILERING

Stort sett har ungdommene vært flinke til å få profilert og markedsført seg selv og arrangementene. De har laget flotte plakater, de har oppsøkt ungdomsmiljøer, brukt nettverkene sine, foreslått samarbeidspartnere osv.

Det ble laget en strategiplan for markedsføring, men den ble bare delvis gjennomført, blant kom man aldri så langt at prosjektet ble presentert for politikerne. På tross av at markedsføringen innimellom kunne bære litt preg av tilfeldighet (”har du husket å si fra til ØP!”), har det vært mange flott oppslag

• Reportasje i TV Vestfold
• Mange helsides oppslag med omtaler av arrangementer i Østlands-Posten
• Egen gruppe på Facebook
• Direkte markedsføring til skolene – både omtaler og plakater
• Arrangementsplakater rundt om i byen   - på kjøpesentra m.m.

En stor begivenhet var det da Prosjekt X var representert på konferansen Ung 3.0 i Sandefjord den 30.3.2011. Prosjektet ble presentert på en flott og profesjonell måte som det ble snakket om i ettertid.

ØKONOMI:

Prosjekt X var opprinnelig planlagt som et toårig prosjekt, men flere ting har ført til at prosjektet måtte avsluttes etter bare ett års drift.

• Budsjettet for driften av prosjektet var basert på en betydelig andel eksterne midler i tillegg til grunnfinansieringen fra Nasjonalbiblioteket og Vestfold fylkesbibliotek. Det ble søkt om midler både fra Norsk Kulturråd og Fritt Ord. Det forelå ingen tilsagn før prosjektet ble satt i gang. Den rammen som var forespeilt var derfor ikke reell.
• Opprinnelig var det 6 ungdommer som skulle ansettes, men kandidatene var så gode at det ble 7. Det var enighet i prosjektet om denne avgjørelsen, men det gjorde at lønnskostnadene ble høyere enn budsjettert.
• I utgangspunktet skulle ungdommene lønnes etter tariff. Ved en feil har de fått utbetalt mer enn planlagt. Det ble oppdaget så sent i prosessen at det lot seg rette opp.

Økonomisk oversikt og rapportering vært mangelfull. Dette har bidratt til at planleggingen har vært lite forutsigbar og at nødvendig innkjøp og satsning ut over lønnsutgifter har blitt svært begrenset. Den uforutsigbare økonomiske situasjonen har vært opplevd som en ”bremsekloss”.

KONKLUSJON

Prosjektets mål er oppfylt selv om det måtte avsluttes før tiden. Prosjektet fikk kort levetid og lite tid til å vise hva det kunne blitt, men ungdommene greide å etablere et nettverk som ble kjent med biblioteket som et kult sted å være. De var i startgropen i forhold til å etablere en ny arena i regi av biblioteket.

Integrering og flerkulturelt samarbeid har vært en viktig del av prosjektet. Prosjektmedarbeiderne har lært å ta hensyn til hverandre på tross av kulturforskjeller. De minoritetsspråklige ungdommene har bidratt til at venner og bekjente fra egne miljøer har deltatt på arrangementer og begynt å bruke biblioteket mer.

Grunnlaget ungdommene har lagt er verdifullt på flere måter:

• Etnisk norske og minoritetsspråklige ungdommer er blitt bedre kjent med og mer trygge på hverandre ved et forpliktende samarbeid om en felles målsetting
• Biblioteket har fungert et treffsted for aldersgruppen 13-18 år og langt mer enn et sted for utlån av bøker (det er bl.a. innredet et eget ungdomsrom)
• Ungdommene har fått erfaring i å samarbeide innad i gruppa og utad mot andre aktører, de har fått trening i å lede, utvikle og gjennomføre ideer og har fått bruke egne talenter

Selve fremdriften i prosjektet gikk tregt i perioder, særlig i starten. Det var vanskelig for ungdommene å komme med gode, kreative ideer til aktiviteter og arrangementer. Mye av ideskapningen falt derfor på de voksne i prosjektet. Men når ideene hadde fått fotfeste og bestemmelsene var tatt, jobbet alle mot samme mål. På filmkvelden og animasjonskvelden i desember delte gruppen seg og arrangerte hver sin kveld. De fant imidlertid fort ut at de ville jobbe sammen om fremtidige arrangementer.

Det er nedlagt et stort antall timer, både fra ungdommene i prosjektet, men også fra voksne.

Det har vært jobbet 6 timer i uken fra august 2010 til mai 2011, i tillegg kommer alle arrangementene. Den lokale prosjektgruppen hadde hele tiden tett kontakt og oppfølging av ungdommene hvor tilbakemeldinger ble gitt på hvert møte.

Etter hver arbeidsøkt har det vært oversendt referat om driften til referansegruppen, som hele tiden har hatt mulighet til å komme med innspill og kommentarer. Disse referatene har vært av uvurderlig betydning og helt nødvendige for å kunne følge med for dem som ikke fulgte prosessen så tett som den lokale prosjektgruppa

Et av målene med prosjektet var at ansatte i biblioteket skulle få erfaring med arbeid mot ungdom. Dette har skjedd i mindre grad enn forventet. På grunn av arbeidstid var på kveldstid har det vært vanskelig å finne felles møtetidspunkter med et samlet personale. Prosjektet har i alt for stor grad levd sitt eget liv i huset, det har til og med vært vanskelig å få informasjonen til å flyte på tvers. De ansatte har ikke involvert eller engasjert seg i prosjektet, selv når arrangementene har foregått i biblioteket. Prosjektets framdrift har vært helt avhengig av de to ildsjelene som har fulgt ungdommene kveld etter kveld. Stor takk til Eileen og Eva – de har hatt den nødvendige gløden!

Det har vært en viktig erfaring å knytte en brukergruppe så tett til seg, ansette brukere som føler de får reell innflytelse på tilbudet til dem spesielt, gi brukere mulighet for å jobbe på ”innsiden”. Det er kanskje en av de viktigste erfaringene vi kan bringe videre. Det er ikke alltid vi som er ansatt i bibliotek vet best når det gjelder brukernes behov.

Dersom en skal lykkes med prosjekter som Prosjekt X er helt nødvendig med en sikker og forutsigbar økonomi. Prosjektet ble satt i gang uten at en hadde full finansiering klar for de to årene prosjektet var ment å vare. Dette skapte hele tiden begrensninger ift planene ungdommene hadde. Når det gjelder økonomistyring burde den ligget nærmest mulig de lokale aktørene i prosjektet.

Anne Verde